Frelsesarmeen ble møtt med pøbelstreker, demonstrasjoner og politivedtekter, da feiekostens og skurebørstens evangelium spredte seg over landet.
Pøbelen slo til spillende hornmusikanter så tennene løsnet og blodet fløt. Soldatene ble bombardert med råtne egg, søle, stein og døde rotter. Et sted ble ovnen i møtelokalet sprengt med dynamitt, benkene smurt inn med tjære og fint pepper blåst ut over forsamlingen. Stadig måtte politiet rykke ut for å holde ro og orden. Både bråkmakere og salvasjonister ble satt på vann og brød.
En av flere som ble utsatt for fysisk vold var stabsoffiser Jeanna Corneliussen fra Tønsberg. Tidlig skal hun ha snakket med general William Booth om at armeen måtte komme også til Norge. Jeanna Corneliussen hadde en sentral og aktiv rolle ved Frelsesarmeens inntog i 1888.
Det startet vekkelser som savner sitt sidestykke i norsk kristenliv, til tross for harselas, frykt og motstand. Ikke minst Den norske kirke uttrykte skepsis til Frelsesarmeens glade og likeframme formidling av budskapet.
Les min artikkel om Frelsesarmeens innmarsj i Norge: Suppe, såpe og frelse
Bildet: Stormangrep på fiskerlandsby (Wilhelm Peters, 1895)