Slektsgranskere blir gjerne spurt om hvor langt bakover i tid de er kommet, eller hvor mange navn de måtte ha i slektsdatabasen sin? Det er til å forstå.
For meg er historiene likevel det viktigste – når vi kan få ekstra informasjon for å lære folk å kjenne, se sammenhenger og forstå samtiden. Da behøver vi ikke nødvendigvis å gå så langt tilbake, for at det skal bli spennende.
Farfar er den eneste av mine besteforeldre jeg ikke har møtt. Karl M. Hansen (1877-1948) døde like før jeg ble født. Han skulle jeg gjerne ha snakket med!
Bare 12 år gammel begynte Karl M. Hansen som sagbruksarbeider ved kjerraten på Klosterøya i Skien. Omkring århundreskiftet var han landet rundt som offiser i Frelsesarmeen, som den tredje i rekken av kadetter utgått fra Skien korps. Han var aktivt engasjert i Betania (Skien misjonskirke, landets eldste frimenenighet). Ved fars dåp i 1909 var han handelsreisende, og ved folketellingen i 1910 var han kontorist i en symaskinforretning i Kristiania. Senere drev han sammen med farmor flere butikker i Skien og titulerte seg da som kjøpmann. I en alder av 55 år prøvde han seg som gårdbruker, og hadde et snaut års tid egen gård med hest og kuer i Sørum. Endelig ble han forsikringsmann i Telemark.
Det er nok til å undres litt over levd liv. Her kan du lese mer om ensein og fru Hansen (i Frelsearmeen skrev man det slik dengang): Himlen i glædesraab og helvede i oprør